Verktøy eller leketøy?

Flere av web 2.0 funksjoner og programmer som har dukket opp de siste årene har blitt sett på som leketøy av seriøse bedrifters IT staber. Det er mange eksempler, og jeg trekker bare frem noen ganske få eksempler der verktøy kan bli til leketøy, og leketøy til verktøy. Jeg håper at ”comment” feltet fylles opp med andre eksempler på leketøy – verktøy.

Second Life er en virtuell verden som Linden Lab utviklet og lanserte i 2003. Siden den gang har noen land valgt å etablere ambassader der de promoterer landets kultur og turistattraksjoner (Sverige), men ikke tilbyr visum utstedelser og tjenester som fremdeles må utføres i den virkelige verden. En del bedrifter har gått inn og etablert seg der og tester ut markedsføring, design eller driver med rekruttering. Second Life er et sted der brukerne kan sende sin avatar og treffe andre brukeres avatarer, avataren kan dra på live konsert eller se på sportsarrangement. IBM har holdt faglige presentasjoner og møter i Second Life, og naboens tenåring har forbedret spansk karakteren etter å ha tatt spansk leksjoner i Second Life. Så er Second Life et leketøy eller et verktøy? Er det mulig for en bedrift å kjøre møter i Second Life for å spare reiser, promotere og rekruttere, bygge merkevare, drive opplæring, holde presentasjoner for leverandører og skoleklasser uten at dette går ut over seriøsiteten til bedriften? Det er i allefall sikkert at man kan gjennomføre en politisk streik som setter spor – i Second Life, det har IBM Italia fått erfare.


StumbleUpon er en tjeneste rettet inn mot å gi brukerne tilgang til gode web ressurser etter deres interesseområde. Det er venner og andre med samme interesse som anbefaler websider. Det blir personlig anbefaling i bunn av tjenesten med full pakke med anmeldelser av sidene og rating. StumbleUpon er en verktøyslinje du kan installere på web browseren, og deretter kan du raskt klikke ”Stumble” knappen slik at du kan snuble over en godbit. Man tilpasser web sidene man snubler i ved å velge kategorier. ”Knowledge Management” var ikke en av kategoriene man kunne krysse av på, heller ikke ”ledelse”. Men man kunne krysse for film, nyheter, musikk, teknologi. Så jeg har snublet litt av gårde ved hjelp av dette verktøyet og funnet ut at det nok på nåværende stadium er et leketøy. Kjekt lite leketøy en kan klikke på for å oppdage nye websider. På sikt tror jeg at med den informasjonsmengden bedrifter har, kan det være en fordel å ha en ”snuble knapp” kombinert med søkemotoren. Bare la meg ”snuble over” noe som har god rating og ligger innen følgende kategorier og er anbefalt av kollegaer som jobber med mitt fagfelt.

Det er en spennende tid vi er inne i, nye web løsninger dukker opp og mange potensielle verktøy tas i bruk. Det jeg ikke helt ser er hva som gjør noen verktøy til rent leketøy, mens en del av de verktøyene som startet som "leketøy" har stor verdi for bedrifter og organisasjoner som tar dem i bruk. Facebook? Husker dere tilbake til deres egen reaksjon da dere ble presentert for konseptet. Jeg kunne ikke skjønne hva jeg skulle bruke det til - og i dag bruker jeg det som privatperson. Og jeg kan se at en stor bedrift kunne hatt nytte av det internt i bedriften for å ha oversikt over hvem som jobber med hva, hvor, og for hvem, sammen med hvem. Enda et leketøy som kan bli verktøy.

Så la ansatte som er interessert, leke med de nye verktøyene og se om det er verktøy for bedriften, for seg selv eller om det er leketøy.